Del 3:
Vi flyttet tilbake til huset ved besteforeldrene mine. Det var en glede for oss barna. Men igjen ble man den nye på skolen, og man på nytt måtte tilpasse seg nye mennesker.
Denne sommeren, ble det en helomvending for meg. Jeg lærte meg kunsten å ta vare på meg selv – pusset tenne vær dag, dusjet daglig og ordnet meg på håret. Jeg fikk også egne meninger om klær ble opptatt av stil og utviklet generelt mine egne meninger. Kort sagt: jeg var på full fart inn i puberteten.
Etter en del flyttinger blir man flinkere å tilpasse seg, og jeg gled lettere inn i mengden, denne gangen mer bevisst. Man blir jo ganske god til å lese folk og observere dem – og akkurat dette var jeg allerede godt trent i.
Sjette klasse gikk egentlig ganske greitt. Jeg var litt sammen med venninner og spilte mye fotball med gutta. Fikk min første Bestevenn, min første forelskelse og venner jeg tilbragte mye tid med. Jeg var ikke den mest populære, men for første gangfølte jeg meg akseptert. Jeg fikk mitt andre hjem – naboene viste hvordan situasjonen hjemme var, så jeg var alltid velkommen dit. Og det beste av alt: jeg hadde begynt med samvær med pappaen min.
Men det å være i puberteten og få egne meninger førte til mye krangling. Jeg og hun som fødte meg, kranglet daglig, ofte til tårer. Hun hadde svært merkelige forestillinger om hva god barneoppdragelse var. Som for eksempel: røyking – hun kjøpte røyk til meg når jeg var 12. Volden var der fortsatt, men nå hadde hun også oppdaget den psykiske volden.
Sommeren kom og jeg badet og koste meg – året var 1997. Lite viste jeg da at dette skulle bli den siste sommeren jeg var meg selv.
Jeg hadde nettopp fylt tretten. Jeg var med pappa og mamma (dama til pappa, som jeg heretter kaller mamma) til søsteren hans. De skulle i bursdag til mora til kjæresten hennes. mens de dro skulle jeg, mamma og pappa passe datteren deres – mitt søskenbarn. farmor og farfar var også med, men de skulle feire sammen med tanten min.
Vi hadde lagt søskenbarnet mitt, og etterhvert skulle vi også legge oss. Mamma og Pappa lå ned på stuen mens jeg lå på en madrass på rommet til søskenbarnet mitt. vegg i vegg lå soverommet til tanten min, og på andre siden av gangen lå farmor og farfar.
De kom hjem tidlig om morgenen. Besteforeldrene hadde lagt seg, tante hadde lagt seg.
Jeg våknet av at han var på rommet, og lekte med datteren sin.
Han la henne ned, gikk ut av rommet, gikk ut til tante, men kom tilbake igjen.
Jeg må ha sovnet, for plutselig våkner jeg av at han stryker meg på ryggen. jeg syntes dette var så ubehagelig og rart. Da han gikk ut igjen, tok jeg på meg en overdel – jeg lå jo kun i trusa.
Jeg må ha sovnet igjen, for neste gang han kommer inn, tar han hendene under toppen, og begynner å ta på brystene mine. Jeg fryser til. Hele kroppen blir iskald. Jeg blir helt blek, redd, som om alt stopper opp. Sjelen dør. Jeg er et tomt skall. Han fører hånden ned i trusen min. Jeg klarer ikke å røre meg, jeg er helt stiv. Han prøver å trenge seg inn. Da våkner jeg til, tar hånden hans og flytter vekk. Jeg tror jeg skremte han. Jeg ble sint. alt etterpå er blurry.
Han spør om jeg vil ha noe å drikke. Jeg sier ja. han går ned, og jeg kler på meg bukse. Han kommer opp igjen med saft. Ser på meg: “Det er din feil å!”
Jeg svarer: “Min feil? jeg lå jo å sov!”
Han går ut til tante, men komme tilbake – nå bare i trusa. Jeg sitter sammenkrøpet. Jeg skjelver, er i sjokk, og skjønner ikke hva som skjer. Jeg er kvalm, svetter, fryser. Han tar hånden min, og prøver å dra den mot seg. Jeg river den hardt tilbake. Da sier han: “Du må ikke fortelle dette til noen.”
Jeg svarer: “Jeg skal ikke si noe. Men hvis jeg noen gang ser deg gjøre noe sånt med datteren din, kommer jeg til å anmelde deg med en gang.”
Han ser på meg og sier: “Jeg gjør ikke sånn med mine egne.“
Han går inn til tante, for å legge seg. Jeg tørr ikke sovne igjen. Venter på at det skal bli stille – jeg sovner. Med klærne på.
Dagen derpå er så rar. Jeg vet ikke om det som skjedde var en vond drøm eller virkelighet. Jeg forteller at han var på rommet, men ikke hva som skjedde. Jeg føler meg kvalm, tom, uvel. Jeg sier nesten ingenting, bare sitter på den andre siden av stuen.
Til slutt skjønner jeg at det ikke kan ha vært en drøm. Det skjedde, jeg blir iskald av vissheten.
Da vi skal dra, bestemmer jeg meg for å gå bort til han. jeg ser på han, magen vrenger seg. Jeg sier stille “hade.” Han ser på meg, svarer lavt “hade”
Det var ikke dette jeg så for meg ungdomsskolen skulle starte med. Jeg stivnet og ble iskald hvis hun som fødte meg strøk meg på ryggen.
På en klassefest en mnd etter skolestart, var det en i klassen som sa de samme ordene som “han”, hadde sagt. Jeg frøs til. Tårene presset på. Jeg måtte ut. Jeg løp og satte meg et stykke unna, alene lenge.
En gutt kom bort og spurte på om det gikk bra med meg. Jeg ba han hente venninna mi. Hun kom løpende til meg. Jeg måtte fortelle det til noen.
Jeg hadde ringt en sånn telefontjeneste for unge, og snakket med noen der om det som hadde skjedd. Etterpå satte jeg meg ned og fortalte det til hun som fødte meg.
I Januar gikk jeg til politiet. Alene. For å fortelle.
Og det ble starten på et helvete.
fortsettelse følger
Legg igjen en kommentar