Da kroppen sa stopp
For to dager siden var jeg hos kiropraktoren.
Jeg fikk knekt opp nakken, skuldrene og korsryggen.
Jeg dro hjem uten å tenke så mye mer over det.
Dagen etter hadde jeg en fryktelig dårlig dag på jobb.
Jeg var irritabel.
Kort i lunta.
Jeg kjente at jeg svarte kollegaene mine skarpere enn jeg pleier.
Da jeg kom hjem, begynte jeg å kjenne uroen i brystet.
Først var den svak.
Så ble den sterkere.
Og sterkere.
Til slutt endte det i et massivt angstanfall.
Jeg har aldri opplevd noe lignende.
Jeg hyperventilerte.
Pusten hørtes ut som om jeg hadde alvorlig lungesykdom.
Det føltes som om jeg skulle kveles.
Jeg hostet.
Brekket meg.
Hele kroppen var i full alarm.
Det var noe av det verste jeg har opplevd.
Etterpå begynte jeg å lese litt om reaksjoner etter kiropraktorbehandling.
Jeg fant beskrivelser av mennesker som opplevde at kroppen reagerte kraftig etter at spenninger ble løsnet.
Om det var det som skjedde med meg, vet jeg ikke.
Men det var akkurat slik det føltes.
Som om noe inni meg hadde åpnet seg.
Som om den svarte søylen jeg ofte skriver om, plutselig fikk en liten sprekk.
Som om hele forsvarssystemet mitt sto vidåpent.
Jeg kjenner fortsatt uroen.
Også i kveld.
Så det er ingen tvil om at noe skjedde i kroppen min etter den timen.
I dag sitter jeg igjen med en klump i magen.
Jeg er svimmel.
Kvalm.
Uvel.
Etter å ha skrevet dette måtte jeg faktisk ringe legevakten.
Jeg kjente at et nytt angstanfall var på vei.
To døgn med svimmelhet.
Svette.
Frysing.
Anspenthet.
Gråt.
Brekninger.
Hosteanfall.
Det var rett og slett nok.
Nå…
Nå er jeg bare sliten.
Kanskje løsnet kiropraktoren opp mer enn bare musklene mine.
Kanskje var det bare tilfeldig.
Jeg vet ikke.
Det eneste jeg vet, er at kroppen min prøver å fortelle meg noe.
Og akkurat nå…
er jeg for sliten til å forstå hva.
Jeg får skrive mer i morgen ❤️
Legg igjen en kommentar