B.Løvetann

Jeg nekter å la angsten leve livet mitt

Da har man våknet til en ny dag.

I dag skal jeg både til legen og kiropraktoren.

Jeg må innrømme at jeg er litt spent på hvordan kvelden blir.

Samtidig skal jeg kanskje ta en kaffe med datteren min, før jeg skal på kino med en kompis.

Og vet du hva?

Jeg har bestemt meg for én ting.

Jeg nekter å la angsten få bestemme hvordan jeg lever livet mitt.

Jeg vet ikke hva som er det riktige å gjøre når kroppen driver med denne “angstingen”, men én ting vet jeg:

Jeg har ingen tro på at isolasjon er løsningen.

Tvert imot.

Jeg tror isolasjon bare gir angsten mer plass.

Så jeg velger å leve.

Selv om jeg er redd.

Jeg trenger hjelp.

Og den hjelpen har jeg tenkt å ta imot.

For å sitte med kvalme, følelsen av å bli kvalt, uro og svimmelhet hver eneste kveld…

Det er livet mitt rett og slett for kort til.

Jeg vil ha det bra.

Jeg vil leve.

Jeg vil kjenne på glede.

Og jeg nekter å la angsten få rive livsgnisten ut av meg.

Likevel tror jeg det finnes noe verdifullt, selv i det som er vanskelig.

Noen ganger må vi kjenne hvor tungt livet kan være for virkelig å forstå andre mennesker.

Erfaringene våre kan gjøre oss mer ydmyke.

Mer forståelsesfulle.

Mer empatiske.

Selv om dette er tøft akkurat nå, kjenner jeg faktisk på en form for takknemlighet.

Takknemlighet for at jeg kan få hjelp.

Og takknemlighet for at jeg nå, på kroppen, forstår litt mer av hva angst faktisk er.

Det får meg også til å tenke på alle dem som lever med dette hver eneste dag.

Som våkner med angst.

Jobber med angst.

Legger seg med angst.

Til dere vil jeg bare si én ting:

Jeg føler virkelig med dere.

Og kanskje enda viktigere:

Du trenger ikke gå gjennom dette alene.

Vi må huske at vi bare er mennesker.

Det er ingen skam i å be om hjelp.

Tvert imot.

Noen ganger er det noe av det modigste vi kan gjøre.

Ingen skal måtte sitte alene med psykiske plager.

Veien blir ofte litt lettere når noen går den sammen med deg.

Enten det er en lege.

En psykolog.

En psykiatrisk sykepleier.

En god venn.

Eller familien din.

Vi mennesker er flokkdyr.

Vi er ikke skapt for å bære alt alene.

Vi er skapt for å være sammen.

Sammen når livet er lyst.

Og sammen når livet er mørkt ❤️