B.Løvetann

B.løvetann

Når latteren kommer tilbake

Det skal egentlig ikke så mye til før en dag på jobb blir helt fantastisk.

Noen ganger er det nok at de rette menneskene er på jobb. Da kan verdens mest vanlige arbeidsdag plutselig føles som verdens beste jobb.

I går, da jeg kom på jobb, så jeg at favorittmennesket mitt var på jobb. Og som om ikke det var nok, var resten av crewet også de menneskene jeg har det aller morsomst sammen med.

Jeg ble så glad.

Jeg kjente med en gang at dette kom til å bli en skikkelig bra dag.

Og jammen fikk jeg rett.

Jeg koste meg fra start til slutt.

For å si det sånn – jeg kan ikke huske sist jeg hadde så vondt i magen av å le.

Jeg lo så inderlig og helhjertet at det nesten gjorde vondt.

Nå gleder jeg meg allerede til neste gang vi skal jobbe sammen.

Det fikk meg også til å tenke.

Kanskje er det ikke alltid selve jobben som avgjør om vi trives.

Kanskje er det menneskene.

For arbeidsmiljøet har utrolig mye å si.

Det er noe befriende ved å jobbe sammen med mennesker man trives med. Mennesker man kan være seg selv sammen med. Mennesker man kan le med.

Og så slo det meg en annen ting.

Jeg ler egentlig altfor lite for tiden.

Ikke den latteren som kommer helt fra magen.

Den latteren som får skuldrene til å senke seg.

Den latteren som gjør at man glemmer alt annet en liten stund.

Jeg hadde nesten glemt hvor godt den følelsen er.

Og kanskje er det nettopp derfor jeg gikk hjem litt lettere enn da jeg kom.

Noen ganger trenger vi ikke de store tingene.

Noen ganger holder det med mennesker som får oss til å le.

❤️

Legg igjen en kommentar